Los4 607 concepts
By oystein
- Los4
- Arbeid
- Arbeidsliv
- ArbeidsavtaleAvtale som omtaler rettene og pliktene til arbeidsgiver og arbeidstaker.
- ArbeidsgiverEnhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste.
- ArbeidsmarkedstiltakTiltak som skal bidra til å styrkje kompetanse og arbeidsevna til deltakarane, gje deltakarane betre føresetnader for å få ordinært arbeid, førebyggje og dempe skadeverknadene av arbeidsløyse m.m.. Til dette høyrer Arbeidsmarked-kurs, arbeidspraksis i ordinære eller skjerma verksemder, arbeid med bistand, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift m.m. Arbeids- og velferdsetaten er ansvarleg for tiltaka, og Nav fylke skal godkjenna dei.
- ArbeidsmiljøForholdene for arbeidstakerne på en arbeidsplass, særlig de fysiske, vernetekniske, yrkeshygieniske og velferdsmessige forholdene.
- ArbeidstillatelseHvis du er fra et land utenfor EU/EØS og ønsker å arbeide i Norge, må du ha en oppholdstillatelse. Hvis du ikke allerede har en oppholdstillatelse, må du søke om en oppholdstillatelse for arbeid. Tidligere ble dette kalt en arbeidstillatelse. Dette kan for eksempel være en oppholdstillatelse for faglærte arbeidere, nasjonalitetskokker, sesongarbeidere, selvstendig næringsdrivende eller ansatte i en humanitær, ideell eller religiøs organisasjon.
- ArbeidstvistArbeidstvist er en spesifikk type konflikt som kan oppstå på arbeidsplasser. Arbeidstvisten kan oppstå som følge av uenighet om for eksempel lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø osv. I Norge oppstår arbeidstvister som regel i forbindelse med krav fra ansatte om opprettelse av tariffavtale og/eller ved reforhandling av eksisterende tariffavtale
- CVEt sammendrag over en persons erfaringer og kvalifikasjoner fra utdanning og yrkesliv. Det er vanlig å legge ved en CV når man søker på en stilling. En CV inneholder vanligvis informasjon om personalia, utdanning og arbeidserfaring, kurs, fritidsinteresser og lignende.
- FerierettigheterFerie er en vanlig betegnelse på sammenhengende rekke av dager da man har fri fra sitt arbeid. I Norge reguleres dette i ferieloven.
- Inkluderende arbeidslivEt avtalesamarbeid som skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å auke sysselsetjinga.
- InnemiljøTilskudd, råd og veiledning om bedre innemiljø.
- OppsigelseOppsigelse er den vanligste måten å avslutte et arbeidsforhold på. Det finnes faste regler for hvordan en oppsigelse skal skje. Disse reglene finner man i arbeidsmiljøloven.
- PermitteringPermittering innebærer at en eller flere ansatte midlertidig, helt eller delvis blir løst fra arbeidsplikten, fordi virksomheten har besluttet å redusere eller stanse driften.
- SykefraværSykefravær er fravær fra lønnet arbeid på grunn av sykdom.
- Tilrettelegging på arbeidsplassenDette omfatter brukeroppfølging og veiledning til de som trenger hjelp med å stå i arbeid eller være i aktivitet.
- YrkesskadedekningYrkesskade er en skade som skjer ved en ulykke i arbeidstiden. Yrkesskadedekningen gir særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem.
- Arbeidssøking
- ArbeidsmarkedstiltakTiltak som skal bidra til å styrkje kompetanse og arbeidsevna til deltakarane, gje deltakarane betre føresetnader for å få ordinært arbeid, førebyggje og dempe skadeverknadene av arbeidsløyse m.m.. Til dette høyrer Arbeidsmarked-kurs, arbeidspraksis i ordinære eller skjerma verksemder, arbeid med bistand, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift m.m. Arbeids- og velferdsetaten er ansvarleg for tiltaka, og Nav fylke skal godkjenna dei.
- ArbeidstillatelseHvis du er fra et land utenfor EU/EØS og ønsker å arbeide i Norge, må du ha en oppholdstillatelse. Hvis du ikke allerede har en oppholdstillatelse, må du søke om en oppholdstillatelse for arbeid. Tidligere ble dette kalt en arbeidstillatelse. Dette kan for eksempel være en oppholdstillatelse for faglærte arbeidere, nasjonalitetskokker, sesongarbeidere, selvstendig næringsdrivende eller ansatte i en humanitær, ideell eller religiøs organisasjon.
- CVEt sammendrag over en persons erfaringer og kvalifikasjoner fra utdanning og yrkesliv. Det er vanlig å legge ved en CV når man søker på en stilling. En CV inneholder vanligvis informasjon om personalia, utdanning og arbeidserfaring, kurs, fritidsinteresser og lignende.
- YrkesautorisasjonRett til å praktisere eit yrke.
- Inntekt
- FeriepengerFeriepenger er en godtgjørelse en arbeidstaker opparbeider seg rett til gjennom kalenderåret forut for ferieåret. Feriepenger er et prosenttillegg til den lønnen som er utbetalt året før pengene skal utbetales. Retten til feriepenger er nedfelt i ferieloven.
- LønnBetaling for utført arbeid. Regulert av lovverk og avtaler.
- SkattekortSkattekortet er et elektronisk dokument som viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke før lønnen blir utbetalt til deg.
- Inntektssikring
- AlderspensjonPensjonsutbetaling fra folketrygden etter fylte 67 år. I offentleg sektor er det også særaldersgrenser. Medregnet avtalefestet pensjon, pensjonsberekning m.m.
- ArbeidsavklaringspengerØkonomisk støtte som skal sikre inntekt til livsopphold til personer som har fått inntektsevnen langvarig nedsett pga. sykdom, skade eller lyte.
- ForsørgingstilleggEn behovsprøvd ytelse til alders- og uførepensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år.
- GjenlevendepensjonPensjon/overgangsstønad til igjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer ved dødsfall.
- PensjonskalkulatorAutomatisert informasjon på internett der man kan regne ut fremtidig alderspensjon fra folketrygden. Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse har også pensjonsberegninger på internett.
- PersonskadetrygdFolketrygden er den mest generelle trygdeordningen, og den omfatter alle som er bosatt i Noreg. Personskadetrygdene (krigspensjon og "gammel" yrkesskadetrygd) og tenestepensjonsordningene må sees som supplerende ordninger til folketrygden.
- SykepengerGir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.
- Tilleggstønader til arbeidsrettede tiltakStønad som skal kompensere for bestemte utgifter i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettet tiltak.
- TjenestepensjonEn alderspensjons-opptening i tillegg til folketrygden. Arbeidsgivere har plikt til å opprette en pensjonsordning for tilsette og personer som utfører arbeid i foretaket.
- UføretrygdØkonomisk yting som kan gis dersom det ikke er utsikt til bedring av inntekts- eller arbeidsevne.
- Permisjonsordninger
- ForeldrepermisjonPermisjon fra arbeid for mor og far i forbindelse med fødsel og adopsjon, dersom vilkårene for opptening er oppfylte.
- OmsorgspermisjonPermisjonsretter for arbeidstakere i forbindelse med barns og barnepassers sykdom, og fedres rett til to uker fri i forbindelse med fødselen. Tilsvarende gjelder adoptivforeldre og fosterforeldre i forbindelse med at de overtar omsorgen for barnet.
- UtdanningspermisjonRett til heltids- eller deltidspermisjon til arbeidstakere som etter en tid i arbeidslivet ønsker seg mer utdanning. Kan kreves for inntil tre år og er en del av kompetansereformen.
- VelferdspermisjonFri fra arbeid når det er viktige grunner for det.
- Arbeidsliv
- Bygg og eiendom
- Bygging
- ByggesakSøknader, tillatelser og dokumenter i forbindelse med oppføring eller endring av et bygg, for eksempel byggemelding, ferdigattest, osv.
- ForhåndskonferanseForhåndskonferanse er en ordning der tiltakshaver (byggherre) og kommunen kan møtes for å avklare forutsetninger for byggetiltaket og rammene for den videre saksbehandlingen.
- Forurenset grunnDen som skal bygge eller grave på en eiendom der det kan være forurenset grunn, har plikt til å sjekke omfanget av en eventuell forurensning. Kun fageksperter kan brukes til å foreta undersøkelsen. Der det finnes slik forurensning, skal det lages en egen tiltaksplan for hvordan grunnen skal sikres.
- GravemeldingKommunen gir tillatelse til å grave i kommunale veier, parkområder og friområder.
- Klage på byggesak**
- Melding om byggingMelding til kommunen om bygging eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt.
- Melding om ulovlige tiltakInnbyggere kan melde fra om byggetiltak som de mener er ulovlige eller farlige.
- NabovarselDen som skal bygge eller grave har plikt til å varsle naboer og gjenboere om tiltaket før det settes i gang. Naboer skal ha mulighet til å kvittere når de ikke har noen merknader, eller protestere. Kommunen kan frita søkeren for varsling eller utvide varslingsplikten, avhengig av tiltaket.
- Eiendom
- AdressetildelingKommunen tildeler eller endrer adresser. Eiere og andre som blir påvirket av avgjørelsen har rett til å uttale seg.
- BopliktKommunen ønsker å legge til rette for levende lokalsamfunn og sikre bosettingen ved at boligeiendommer i størst mulig grad benyttes som helårsboliger. Ved kjøp av en bolig i et område med boplikt, er man forpliktet til å bo der. For å bli fritatt fra boplikten kan man søke om konsesjon.
- BruksenhetsnummerBruksenhetsnummeret består av en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenhet (f.eks. leilighet) innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel. Alle leiligheter skal ha sin egen adresse, på lik linje med eneboliger.
- Deling av eigendomVed deling av en eiendom blir det opprettet en ny selvstendig eiendom med eget gårdsnummer og bruksnummer.
- EiendomsregisterRegister over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Matrikkelen er offisielt register over fast eiendom i Norge.
- FeiingVedlikehold og tilsyn av fyringsanlegg. Kommunen har brannforebyggende oppgaver, som feiing og tilsyn.
- Fredet eiendomKommunen kan beslutte at visse bygninger er bevaringsverdige, uten at de er blitt fredet av riksantikvaren. Selv om beslutningen ikke gir formelt vern, vil det ha betydning for bygge- og rivesaker.
- Heftelser på eiendomHeftelser på en eiendom er en rettighet som begrenser grunneiers bruk av eiendommen. Boplikt, kulturminnevern eller reguleringsplaner er eksempler på typer heftelser.
- Kommunale avgifter og gebyrAvgifter er indirekte skatter på omsetning av varer og tjenester. Gebyr er en betaling for offentlig eller privat utført tjeneste, slik som renovasjonsgebyr og feiegebyr.
- OppmålingOppmåling er en kommunal oppgave som omfatter fastsetting, beskrivelse og merking av nye grenser, endring av eksisterende grenser og dokumentasjon til matrikkelen (eiendomsregisteret).
- Privat veiEn avkjørsel er området mellom en offentlig vei og privat eiendom. Kommunen gir tillatelse til bygge eller flytte en avkjørsel fra kommunal vei.
- RenovasjonKommunene sørger for innsamling av husholdningsavfall, mottak for farlig avfall og returordninger for bestemte typer avfall.
- RettighetsregisterRegister over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. Ved tinglysing får man rettsvern etter prinsippet om "først i tid, best i rett". Grunnboken er et offentlig register over rettigheter og heftelser i Norge.
- SeksjoneringSeksjonering blir brukt når en eiendom består av flere selvstendige enheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning.
- Vann og avløpKommunen sørgjer for tilkopling til det offentlege anlegget for vatn og avløp.
- Flytting
- Kjøp og salg
- BoligfinansieringLån og støtte fra kommunen og Husbanken, for eksempel søknad om boliglån, kommunalt lån, startlån.
- Eiendomsomsetning**
- TinglysingTinglysing er ei offentleg registrering av ein avtale mellom to partar om rettar og plikter som gjeld fast eigedom eller visse typar lausøyre. Tinglyste dokument som gjeld fast eigedom blir registrerte i grunnboka.
- Leie og utleie
- Planer
- FylkesdelplanEn fylkesdelplan omfatter en bestemt del av fylkets totale areal.
- FylkesplanFylkesplanen er styrende for all planlegging i fylkeskommunen. Planen skal skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for fylkets innbyggere. En effektiv planlegging forutsetter kontakt og samspill mellom fylkeskommunen, private lokale interesser og statlige og kommunale organer under utarbeidingen av planene. Gjennom åpne møter, informasjon og høring søker fylkeskommunen å stimulere til debatt og medvirkning før vedtak fattes.
- KommunedelplanEn kommunedelplan omfatter en bestemt del av kommunens totale areal.
- KommuneplanKommuneplan er styrende for all planlegging i kommunen. Planen skal skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. En effektiv planlegging forutsetter kontakt og samspill mellom kommunen, private lokale interesser og statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Gjennom åpne møter, informasjon og høring søker kommunen å stimulere til debatt og medvirkning før vedtak fattes.
- Private reguleringsplanerEn reguleringsplan viser hvilke områder det kan bygges på. Private tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter kan fremme forslag til detaljregulering for de områdene som ikke er regulert.
- Regional planleggingFylkesplanlegging er heimla i plan- og bygningslova og er eit verkemiddel for å utvikle fylket. Kan m.a. innehalde retningslinjer for bruken av areal og naturressursar som har vesentleg verknad ut over grensene for ein kommune eller som må sjåast i samanheng med for fleire kommunar. Planane blir til i ein prosess leia av fylkeskommunen, og Fylkestinget vedtek planane.
- ReguleringsplanEn reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser.
- TemaplanTemaplaner er kommunedelplaner for bestemte temaer, sektorer eller tjenester.
- Priser og gebyr for bygg og eiendom
- Betalingssatser for kommunale tjenesterBetaling for kommunale tjenester, som feiing, vann og avløpsgebyr, søppeltømming, osv.
- EiendomsskattEn kommunal skatt basert på verdien av en eiendom.
- Gebyr for byggesakKommunens politisk vedtatte regulativ for fastsettelse av gebyr og betalingssatser.
- Renovasjonsavgift**
- Bygging
- Demokrati og innbyggerrettigheter
- Åpenhet
- ElevrettigheterElevrettigheter er betegnelsen for de rettighetene som ligger i opplæringslova, forvaltningsloven, offentleglova, personopplysningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlige for elevenes rettigheter.
- InnsynsrettRett til innsyn og informasjon om egne personopplysninger for å ta vare på eget personvern. Det kan kreves at feilaktige eller unødvendige opplysninger skal slettes.
- PersonvernPersonopplysningsloven inneholder rettigheter om personlige opplysninger. Det er ikke lov til å bruke informasjon om den enkelte uten at det blir gitt samtykke til at opplysningene kan brukes. Virksomheter skal sikre opplysningene.
- Innbyggerrettigheter
- Flyktninger og beskyttelseTil dette hører kvoteflyktninger, asylsøkere, asylmottak, retter flyktninger og asylsøkere har m.m.
- Likestilling**
- MenneskerettigheterGrunnleggjande rettar og fridomar som individa har overfor statsmaktene, og som følgjer av internasjonale overeinskomstar og praksis. Til dei klassiske menneskerettane høyrer rettstryggleik, religionsfridom, stemmerett og ytringsfridom.
- OppholdstillatelseLøyve til å opphalde seg i landet permanent eller for ei kortare elle lengre tid.
- Pass og visumAlle norske stastborgere som skal reise utenfor Norden, bør ha gyldig norsk pass. Pass er det eneste godkjende norske identitetsdokumentet. Du treng derfor passet som legitimasjon ved innkvartering, banktjenester og i andre tilfelle der det er krav om identitetsdokumentasjon. Også på reiser til land som er med i Schengen-samarbeidet blir ein anbefalt å ta med pass. Enkelte land krever også visum for å reise inn (og ut) av landet.
- StatsborgerskapInneber tilhøyring til ein stat, og visse rettar og plikter overfor denne staten. Norsk statsborgarskap kan ein få ved fødsel, adopsjon, etter melding eller etter søknad.
- VergemålVerje er ein person som tek seg av ein umyndig sine interesser og handlar for den umyndige i formuessakene hans. Ein umyndig er etter lova ein mindreårig (under 18 år) eller ein som er umyndiggjort. Den umyndige kan ikkje sjølv råde over midlane sine eller binde seg ved rettshandel med mindre anna er bestemt.
- Medvirkning
- InnbyggerforslagEt forslag som er fremmet av innbyggerne. Kommunestyret eller fylkestinget plikter å behandle et innbyggerforslag dersom minst 2 % av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.
- TolketjenesteTjenester som gjengir en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. Gjengivelsen kan være muntlig, skriftlig eller på tegnspråk, og (oftest) på annet språk.
- Personopplysninger
- D-nummer**
- FlyttemeldingMelding om flytting. Skal sendes til folkeregisteret ved ligningskontoret. Medregnet flytting til utlandet.
- Fødselsattest**
- Fødselsnummer**
- PersonvernPersonopplysningsloven inneholder rettigheter om personlige opplysninger. Det er ikke lov til å bruke informasjon om den enkelte uten at det blir gitt samtykke til at opplysningene kan brukes. Virksomheter skal sikre opplysningene.
- Politiattest**
- Politikk og valg
- Politiske partierAlle parti som vil ha einerett til partinamn eller ønskjer å stille liste etter "forenkla reglar" må la seg registrere i Partiregisteret ved Brønnøysundregistra.
- ValgAvstemning for å velge ut personer til verv, stillinger og posisjoner. I Norge er det stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år. Alle norske borgere som har fylt 18 år innen valgåret har stemmerett.
- Åpenhet
- Helse og omsorg
- Akutt hjelp
- Hjelp ved overgrepKommunen kan tilby beskyttelse og bistand ved vold og overgrep.
- KrisesenterEt trygt, midlertidig botilbud, informasjon om rettigheter, råd og veiledning, formidling til hjelpeinstanser for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner.
- Legevakt**
- LivskriserAkutt psykologisk hjelp i en krisesituasjon. Tjenesten tilbyr samtale, rådgivning, hjelp til selvhjelp og formidler kontakt med andre hjelpeinstanser.
- Avlastning og støtte
- KorttidsoppholdTidsavgrenset opphold i institusjoner som for eksempel sykehjem. Blir tildelt hjemmeboende med behov for kortere opphold, gjerne i forbindelse med sykehusopphold.
- LedsagerbevisEt dokument gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres.
- OmsorgsavlastningEt tilbud til enkeltpersoner eller familier som har tunge omsorgsoppgaver. Skal bidra til at omsorgsyteren får et liv med god helse og tid til ferie og fritid. Kommunen kan for eksempel yte avlastning i form av hjemmehjelp, dagtilbud eller avlastningsopphold på sykehjem.
- OmsorgsstønadKommunen kan gi omsorgsstønad til personer som pleier og har omsorg for familie og nærstående. Hensikten med ordningen er å støtte opp under den familiebaserte omsorgen, og gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.
- Personlig assistentTeneste som omfattar praktisk og personleg hjelp i dagleglivet for funksjonshemma med samansette og omfattande behov.
- Rådgivning og kursTjenester og tilbud til pårørende eller til de som midlertidig eller varig trenger støtte eller avlastning.
- RehabiliteringHjelp til personer med sammensatte behov på grunn av nye skader, som hjerneslag, trafikkskade o.l.
- Støtte til familierRådgivning eller forskjellige former for avlastning til familier som er sårbare og som trenger hjelp
- StøttekontaktEt tilbud til personer med behov for kontakt, hjelp og veiledning i hverdagen. Støttekontakten tilbyr melmom annet sosialt samvær etter behov og følge til ulike fritidsaktiviteter.
- Tilrettelagt arbeidstilbudKommunen kan tilby og koordinere tiltak slik at yrkeshemmede og utviklingshemmede som har arbeidsevne og kapasitet, skal få varig og tilrettelagt arbeid etter endt utdanning.
- Tilrettelagt fritidAktiviteter og tilbud for personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse.
- TolketjenesteTjenester som gjengir en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. Gjengivelsen kan være muntlig, skriftlig eller på tegnspråk, og (oftest) på annet språk.
- Folkehelse
- AllergiOverfølsam overfor stoff ein kjem i kontakt med. Medrekna pollenvarsling.
- BioteknologiAll teknologi som baserer seg på bruk av mikroorganismar, plante- og dyreceller eller delar av slike celler til å framstille produkt, eller til å modifisere og forbetre levande organismar. Medrekna genteknologi og medisinsk bruk av bioteknologi.
- BlodgivingBlod kan ikkje framstillast kunstig. Hovudregelen er at alle friske menneske mellom 18 og 65 år kan melde seg som blodgjevar og gje blod inntil fire gonger pr. år.
- ErnæringKosthold og kostholdstilrådinger
- Fysisk aktivitetGrønn resept og trening.
- GiftInformasjon om gift og forgiftinger.
- InnemiljøTilskudd, råd og veiledning om bedre innemiljø.
- LivsstilKommunen tilbyr aktivitetar som fremjar helse og førebygger skade og sjukdom.
- OrgandonasjonOrgandonasjon er når ein organdonor gjev eitt eller fleire organ til andre. Som oftast skjer dette når donor er død, men ein levande person kan også avgje ei nyre og ein del av levera.
- RadonmålingMåling av mengden radongass i inneluft.
- SkadedyrMotarbeiding av skadedyr.
- SmittevernOvervaking av smittsame sjudommar og smittestoff, og førebygging av smittsame sjukdommar.
- StøyTiltak og tilskudd til tiltak som skal begrense støy fra fly, jernbane, veitrafikk og industri.
- StrålevernFørebygging av skadelege verknader av stråling på menneske og miljø. Dette gjeld stråling frå radioaktivt stoff, røntgenstråling, partikkelstråling, og optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt eller anna stråling med tilsvarande biologisk effekt, og ultralyd.
- TobakkLovleg rusmiddel som ved bruk har ein betydeleg helserisiko. Det blir arbeidd for å redusere bruk av tobakk, motivere og gje hjelp til røykeslutt og sikre vern mot eksponering for tobakksrøyk.
- Helsetjenester
- Alternativ behandlingMedisinske behandlingsmetodar som står utanfor etablert skulemedisin og ofte utanfor offentlege helsetilbod. Alternativ medisin vert ikkje dekt av folketrygda.
- BehandlingsreiseUtanlandsbehandling, dvs. behandling i utlandet ved manglende kompetanse i Norge.
- ErgoterapiTilbud til personer som har vanskligheter med å klare daglige aktiviteter, eller som står i fare for å få det i samenheng med alder, funksjonshemming, sykdom eller skade.
- Europeisk helsetrygdkortDokumentasjon på at ein har rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med statsborgarane i opphaldslandet. Gjeld ved midlertidig opphald i eit EØS-land eller Sveits.
- Fengselshelsetjeneste**
- Frikort for helsetjenesterDen delen av en helsetjeneste man må betale selv. Summen blir fastsatt av Stortinget hvert år.
- Friskliv og mestringKommunen tilbyr forskjellige tjenester som bidrar til å holde innbyggerne friske eller som bidrar til mestring av en sykdom.
- FysioterapiEn del av helsetilbudet til kommunen. Bli gitt i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sjukdom eller skade. Medregnet manuell terapi.
- HelsestasjonKommunalt tilbud om helsefremmende og forebyggende helsearbeid
- Helsestasjon for ungdomUnge under 20 år kan få råd og veiledning om blant annet rus, seksualitet, kjønnssykdommer, psykiske problemer og kosthold.
- HelsesykepleierEn helsykepleier er en sykepleier med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid på system- og individnivå og er et tilbud til skoleelever.
- HjemmesykepleieSykepleie for hjemmeboende pasienter. Tjenesten kan omfatte sårbehandling, pleie, medikamenthandtering osv. for eldre, syke, funksjonshemma osv. Arbeidet blir utført av sykepleiere eller andre helsearbeidere. Tjenesten er gratis.
- KiropraktikkEn kiropraktor gir leddfrigjørende /manipulasjonsbehandling, men behandler også muskulaturen. Behandlingen kan bli gitt som forebyggende helsearbeid og ved behandling av sjukdom og skade.
- Langvarige helsetjenesterEnkelte har behov for tjenester innenfor forskjellige områder. Eksempler er tjenester innenfor habilitering og rehabilitering, individuell plan og andre tverrfaglige eller koordinerte tjenester.
- LegehjelpKommunale tilbud som omfatter legevakt og fastlege.
- LegemiddelEit lækjemiddel er eit farmasøytisk produkt som kan førebyggje, lækje eller lindre sjukdom, symptom, skade eller smerte hos menneske og dyr.
- Psykisk helseI Opptrappingsplanen for psykisk helse er det tilrådd at distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal stå for det allmennpsykiatriske tilbodet, kommunane skal tilby bustad og nødvendig omsorg, mens sentralsjukehusa skal gje eit tilbod dersom det er naudsynt med spesielt store ressursar. Det er viktig at det er eit tett samarbeid mellom disse aktørane. (Norge.no)
- SkolehelsetjenesteTilbod om helsetenester til alle skuleelevar under 20 år. Gjev råd og rettleiing, gjennomfører helseundersøkingar og vaksinasjonar og kan, ved behov, vise vidare til anna helsepersonell som fastlege, tannlege eller til spesialist. Har også som oppgåve å fremje godt lærings- og arbeidsmiljø for elevane. Kommunen er ansvarleg for tenesta.
- SvangerskapsomsorgSvangerskapskontroll på helsestasjonen er et tilbud til gravide for å bidra til god helse under svangerskapet. Kommunen tilbyr helseundersøkelser, veiledning, opplysningsvirksomhet samt samlivs- og foreldreveiledning.
- SykehjemKommunalt driven buform som skal ha tilbod om heildøgns opphald. Retta mot dei som ikkje får dekka sitt daglege behov for pleie og omsorg i heimen eller i omsorgsbustad. Tilbyr langtidsopphald, avlastningsopphald og korttidsopphald.
- SykehusEi fellesnemning på offentlege og private institusjonar som yter medisinsk hjelp.
- Syketransport**
- TannhelsetjenesteHelsetilbod tilrettelagt for å fremje god tannhelse hos innbyggjarane. Prioriterte grupper får gratis behandling. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta.
- Trygghet i hjemmetOmfatter tjenester og tekniske løsninger som gir hjemmeboende syke og eldre mer selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort.
- VaksineVaksine mot smittsomme sykdommer tilbys hele befolkningen. Det er kommunens helsetjeneste som står for tilbudet.
- Hjelpemidler
- BevegelseshjelpemidlerHjelpemidler for bevegelseshemmede.
- HørselshjelpemidlerHjelpemidler for hørselshemmede.
- Kommunikasjon og kognisjonHjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelse av tale og språk til personer som har skader, er operert eller som har redusert funksjonsevne på grunn av sykdom.
- SynshjelpemidlerHjelpemidler for blinde, svaksynte og andre synshemmede.
- Omsorgstjenester
- BofellesskapKommunalt botilbud til psykisk utviklingshemmede, eldre, personer med funksjonsnedsettelser eller enslige mindreårige asylsøkere.
- DagtilbudEt tilbud til hjemmeboende eldre, funksjonshemmede m.fl. Dagsenterne skal gi deltakelse i sosialt fellesskap, hindre isolasjon og gi anledning til økt mestring og utvikling av funksjonsnivå.
- EgenbetalingDen delen av en omsorgstjeneste man må betale selv. Til dette hører egenbetaling for t.d. hjemmehjelp og trygghetsalarm. Ikke medregnet foreldrebetaling i barnehage, skolefritidsordning eller kulturskole.
- HjemmehjelpTilbud om praktisk hjelp i hjemmet for personer som på grunn av sykdom, funksjonshemming, rusmiddelmisbruk, alder aller andre årsaker trenger hjelp til daglige gjøremål.
- HjemmesykepleieSykepleie for hjemmeboende pasienter. Tjenesten kan omfatte sårbehandling, pleie, medikamenthandtering osv. for eldre, syke, funksjonshemma osv. Arbeidet blir utført av sykepleiere eller andre helsearbeidere. Tjenesten er gratis.
- MatleveringTillbod til heimebuande eldre eller funksjonshemma som pga. alder eller andre årsaker ikkje er i stand til å lage mat.
- OmsorgsboligEn omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset bevegelseshemmede og tilrettelagt slik at beboeren skal kunne motta heldøgns omsorg etter behov. Boligen er beboerens eget hjem. Beboeren betaler husleie og mottar hjemmetjenester på samme vilkår som for andre hjemmeboende.
- OmsorgsstønadKommunen kan gi omsorgsstønad til personer som pleier og har omsorg for familie og nærstående. Hensikten med ordningen er å støtte opp under den familiebaserte omsorgen, og gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.
- Pasient- og brukerombudHelsetilsynet i fylket kan etter forspurnad frå pasient eller pårørande vurdere om helsepersonell i spesialisthelsetenesta har gitt forsvarleg behandling. Ein eventuell klage skal sendast til Statens helsetilsyn for vurdering etter helsepersonelllova.
- Tilrettelagt transportEn tjeneste rettet mot funksjonshemmede som er avhengig av dør-til-dør-transport. Skal gi anledning til å ta del i aktiviteter i nærmiljøet. TT-ordninga skal bare benyttes til lokale fritidsreiser, og ikke til syketransport, legebesøk, reise til fysioterapi eller andre reiser som blir dekket av folketrygden.
- Pasientrettigheter
- Klage på helse- og omsorgstjenesterPasient eller pårørende har rett til å klage hvis de er misfornøyd med utførelsen av en tjeneste eller hvis det er skjedd en feil. Hvis det er skjedd en svært alvorlig hendelse, kan pårørende og/eller pasient melde det til Statens helsetilsyn.
- Pasient- og brukerombudHelsetilsynet i fylket kan etter forspurnad frå pasient eller pårørande vurdere om helsepersonell i spesialisthelsetenesta har gitt forsvarleg behandling. Ein eventuell klage skal sendast til Statens helsetilsyn for vurdering etter helsepersonelllova.
- PasientskadeerstatningEr ein blitt påført skade etter behandlingssvikt innan den offentlege helsetenesta, kan ein ha krav på erstatning. Norsk pasientskadeerstatning er ein eigen erstatningsordning som er oppretta for fysiske pasientskadar innan for det offentlege helsevesen. Pasientombudet kan gi nærare informasjon om dette.
- Rus og avhengighet
- Aktiviteter og livsmestring for rusavhengigeAktiviteter og ressurser som blir tilbudt rusavhengige, som arbeidstrening, helsesamtaler, fritidsaktiviteter, osv.
- DopingBruk av stoff som kan påvirke prestasjonsevnen til kroppen i ulike sammenhenger.
- Hjelp ved rusavhengighetHjelp til å stoppe misbruk av alkohol og andre rusmidler. Tiltak kan også omfatte råd, veiledning og hjelp til familier.
- SpilleavhengighetSpeleavhengigheit er ein tilstand det ein person er vorten avhengig av pengespel og har mista kontrollen over forbruket sitt.
- Svangerskap
- AbortSelvbestemt svangerskapsavbrudd innen 12. svangerskapsuke.
- PrevensjonMiddel eller metode for å hindre uønska graviditet. Helsestasjonen i kommunen gjev informasjon og rettleiing.
- SvangerskapsomsorgSvangerskapskontroll på helsestasjonen er et tilbud til gravide for å bidra til god helse under svangerskapet. Kommunen tilbyr helseundersøkelser, veiledning, opplysningsvirksomhet samt samlivs- og foreldreveiledning.
- Akutt hjelp
- Kultur, idrett og fritid
- Bibliotek
- BibliotektjenesterBibliotektjenester omfatter lån av medier, lesing og studier, men er også en møteplass og sosial arena og lokale for kulturarrangementer. Biblioteket skal være gratis for alle. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.
- LånekortLånekortet brukes for å identifisere den som låner og til å registrere utlån på biblioteket.
- Utlån og reservasjonBibliotekene låner ut bøker og medier gratis.
- Friluftsliv
- Badeplass**
- BålbrenningUtendørs brenning eller brenning av avfall i småovner. Kommunen fastsetter lokale regler.
- FriområdeEt geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Det gjelder spesielt områder som egner seg for badeliv, sportsfiske, lek og turgåing til fots og på ski.
- SykkelKommunen kan tilby sykler til utleie eller utlån. Kommunen planlegger, utvikler og drifter sykkelstier.
- Tilskudd til friluftslivTilskudd til tiltak som fremmer bruk av natur og friluftsområder.
- Tilskudd til viltformål**
- TurløyperEn opparbeidet trasé for ferdsel til fots eller med sykkel, tilgjengelig for alle og vedlikeholdt av kommunen eller en privat organisasjon.
- Fritid
- DyreholdDyr som mennesker har for glede og trivsel, ikke for å produsere mat eller arbeidskraft.
- FritidstilbudIdrettsaktiviteter, familieaktiviteter og kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Omfatter også tilskudd innbyggerne kan søke på.
- FrivilligsentralFrivillighetssentraler er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Målet er å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og organisasjoner i kommunen utfører, og dermed fremme og styrke det frivillige arbeidet.
- Lag og foreningerPrivate institusjoner med ideell, politisk eller annet formål.
- LekeplassEin avgrensa stad utandørs som er lagt til rette for at barn kan leike.
- Musikk- og kulturskoleMusikk- og kulturfaglig tilbud for barn og ungdom. Tilbudet er organisert i samarbeid med skoleverket og kulturlivet ellers.
- SeniortilbudEn samling aktiviteter og treffsteder for pensjonister.
- Tilrettelagt fritidAktiviteter og tilbud for personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse.
- Våpentillatelse**
- Idrett
- DopingBruk av stoff som kan påvirke prestasjonsevnen til kroppen i ulike sammenhenger.
- IdrettsanleggAnlegg som er tilrettelagt for idrettsaktiviteter.
- IdrettsarrangementIdrettskonkurranser, turneringer, fotballkamper osv.
- IdrettslagForening for organisering av idrett.
- SvømmehallSvømmehaller er åpne for publikum til visse tider og kan være tilgjengelige for utleie
- Kultur
- ArkivOffentlige organs ansvar for arkiv innebærer bevaring, forvaltning av informasjon og sikring av offentlighet og personvern.
- BibliotektjenesterBibliotektjenester omfatter lån av medier, lesing og studier, men er også en møteplass og sosial arena og lokale for kulturarrangementer. Biblioteket skal være gratis for alle. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.
- FestivalStørre arrangementer rundt et hovedemne, f.eks. kulturelt eller idrettslig.
- Film og kinoFilm- og kinofremvisning. Billetter, tilskudd og drift av filmklubb m.m..
- KulturbyggLokale og regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, som for eksempel nasjonale kulturbygg, samfunnshus, kulturbåter og lignende.
- KulturtilbudTilbud innenfor musikk, dans og teater.
- MuseumInstitusjon eller bygning med samling av gjenstander av kulturhistorisk, historisk, naturvitenskaplig, teknisk eller kunstnerisk interesse. Er systematisk ordnet og åpen for publikum.
- Musikk- og kulturskoleMusikk- og kulturfaglig tilbud for barn og ungdom. Tilbudet er organisert i samarbeid med skoleverket og kulturlivet ellers.
- SlektsforskningKartlegging av forfedre og deira samtid ved hjelp av ressursar som til dømes kyrkjebøker, tingbøker, folketeljingar og emigrantprotokollar.
- KulturminnerKulturminner kan være gravhauger, offerplasser, dyregraver og bautasteiner. Kulturminner kan befinne seg på land eller under vann. Fylkeskommunen eller sametinget gir tillatelser til tiltak på eiendommer med kulturminner.
- Lotteri og pengespill
- BingoMedreknet søknad om løyve til å spille bingo.
- LotteriLotteri er eit tiltak der deltakarane mot innskot kan få gevinst av ulikt slag. Lotteri krev som hovudregel løyve frå politiet, og slikt løyve kan berre bli gjeve til lotteri kor inntektene går til eit samfunnsnyttig eller veldedig føremål.
- SpilleautomatGevinstautomat. Ein maskin der brukaren, etter ein viss pengeinnsats, kan få ein pengegevinst.
- Tilskudd til kultur idrett og fritid
- IdrettsmidlerØkonomisk støtte til idrettsformål.
- KulturmidlerKommunalt eller fylkeskommunalt tilskudd til kulturarbeid, som for eksempel oppstartingstilskudd, prosjektmidler, kulturstipend, festivalstøtte og kunstnerstipend.
- NærmiljøtilskuddTilskudd til tiltak og ulike anlegg i nærmiljøet, som for eksempel fritidsklubb, ungdomskafé, bydelsanlegg, lekeplasser, skoleområder og grøntareal i sentrumsområder.
- Tilskudd til friluftslivTilskudd til tiltak som fremmer bruk av natur og friluftsområder.
- Tilskudd til helse og eldreOffentlige midler som skal støtte lag, foreninger og organisasjoner til å drive aktiviteter rettet mot folkehelse og eldre.
- Tilskudd til tro og livssynOffentlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
- UngdomsmidlerKommunale midlar som skal stimulere lag, foreningar og organisasjonar til å drive aktivitetar retta mot ungdom.
- Utlån og leie
- Bibliotek
- Lov og rett
- Erstatningsordninger
- MenerstatningErstatning for tapt livsutfalding når ein person har fått varig og betydeleg skade av medisinsk art.
- NaturskadeerstatningErstatning etter naturskade.
- PasientskadeerstatningEr ein blitt påført skade etter behandlingssvikt innan den offentlege helsetenesta, kan ein ha krav på erstatning. Norsk pasientskadeerstatning er ein eigen erstatningsordning som er oppretta for fysiske pasientskadar innan for det offentlege helsevesen. Pasientombudet kan gi nærare informasjon om dette.
- RettferdsvederlagRettferdsvederlag ("billighetserstatning") er meint å vere ein siste utveg for å få ei økonomisk yting for den skaden eller ulempa ein er påført. Medrekna søknad om rettferdsvederlag av statskassen til krigsbarn, til utdanningslidande samar og kvenar, og for barn i barneheim, fosterheim og spesialskular.
- VoldsoffererstatningStatleg erstatning som vert ytt til skadelidande etter visse valdshandlingar, mellom anna overfall, mishandling og valdtekt.
- Lovbrudd og straff
- AnmeldelseMelde ei sak til politiet
- BotPengeytelse som blir pålagt i forbindelse med rettsbrot. Til dette hører fartsbot.
- ForeleggBot. Eit dokument som særleg blir nytta i mindre straffesaker og som blir utferda av påtalemakta. Medrekna forenkla førelegg.
- Påtaleunnlatelse**
- SamfunnsstraffAlternativ til fengselsstraff når det elles ikkje ville ha vorte dømt strengare straff enn fengsel i eitt år.
- SoningStraffegjennomføring i form av fengselsopphald. Ved halvvegs gjennomført straff, kan det vere aktuelt med soning utanfor fengsel med særlege vilkår.
- Rettsvesen
- DomEi rettsavgjerd som avsluttar saka. I ei sivil sak vert kravet som er sett fram avgjort. I ei straffesak blir det avgjort om tiltalte er skuldig i ei straffbar handling og kva straff han i tilfelle skal ha.
- DomstolDomstolane er ei av dei tre statsmaktene i Noreg, og utøver den dømmande makta. Herunder også forliksråd og spesialdomstolane.
- MeklingMekling er et møte mellom to eller flere personer i ein konflikt. Mekling i konfliktråd skjer med en uavhengig mekler oppnevnt av kommunen. Dette gjelder mekling i separasjons- og skilsmissesaker og rettsmekling.
- NamsmyndighetTingrett og namsmann vedtar og foretar tvangsfullføringa. I en del større kommuner er det egen namsfut. I landet forøvrig er det lensmannen eller det lokale politiet som fungerer som namsmann.
- Notarius publicusEin embetsmann som skriv under og dermed stadfestar visse rettslege forhold. Notarius publicus utfører vigsler og registreringar av partnarskap, og gjev notarialstadfestingar, herunder stadfesting av underskrift og rett kopi. Det er tingrettane og byfutane som utfører notarialforretningar. Også lensmenn kan gjere dette, med det er då i hovusak avgrensa til å stadfeste at ei underskrift er rett og utferding av leveattestar.
- RettshjelpFri rettshjelp betyr at staten heilt eller delvis kan dekkje utgiftene til advokathjelp. Fri rettshjelp omfattar både fritt rettsråd og fri sakførsle. I nokre saker kan ein få fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue. I andre saker er det eit vilkår at ein er under visse inntektsgrenser.
- RettssakEi sak som blir ført for ein domstol. Flest mogelege sider ved saka skal utdjupast slik at domstolen på best mogeleg grunnlag kan dømme.
- Erstatningsordninger
- Næring
- Handel og service
- Offentlig innkjøpInnkjøp av varer, tenester der statlege, kommunale og fylkeskommunale styresmakter og offentlegrettslege organ er oppdragsgjevar.
- ProduktsikkerhetAt eit forbrukarprodukt som med utgangspunkt i normale bruksvilkår, ikke medfører en uakseptabel risiko for helseskade. Direktoratat for samfunnssikkerheit og beredskap og Statens forureiningstilsyn forvaltar produktkontrolllova.
- Landbruk
- DyrehelseHelsetilstand og trivsel til husdyr.
- Erstatningsordninger i landbruket**
- LandbrukseiendomKommunen er myndighet for søknader om fritak fra driveplikt og boplikt, søknad om konsesjon, tillatelser til tiltak eller deling av eiendommen.
- PlantedyrkingTilskudd og tilrettelegging for plantekasser, parsellhager o.l.
- PlantevernKjøp og bruk av plantevernmidler krever gyldig autorisasjonsbevis.
- ReindriftReindrift er en viktig næring både i samisk og lokal sammenheng.
- SkogbrukSkogbruk omfatter dyrking og stell av trebestand og drift og utnytting av det virket som blir produsert.
- VegbyggingTillatelser til bygging av private veier som landbruksveier og utvikling av det kommunale veinettet.
- VeterinærVeterinærtjenester for landbruket.
- Næringsliv
- Bevilling og tillatelserNoen bransjer trenger bevilling, tillatelser og godkjenning for å drive virksomheten sin. Det gjelder for eksempel virksomheter som driver servering, renholdstjenester, godstransport og persontransport, bygg og anlegg og bemanning.
- Patent, design og varemerkePatent, designbeskyttelse og registrering av varemerke er virkemidler som beskytter en virksomhet eller et produkt fra å bli kopiert. Virksomheter kan søke om å ta patent på en oppfinnelse, registrere et design eller et varemerke.
- Rapportering for næringsdrivendeAlle som driver næringsvirksomhet i Norge har plikt til å rapportere til det offentlige om forhold innenfor økonomi, skatt og avgifter.
- Sertifisering og autorisasjonSertifisering er en ekstern verifisering av virksomheten og kreves i noen bransjer, til dømes ISO-sertifisering. En autorisasjon beviser en kvalifikasjon og gir tillatelse til å drive et yrke.
- StandarderEn standard er en felles definisjon og beskrivelse på hvordan noe skal lages eller gjøres. Standarder gir detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, lover og forskrifter og finnes for de fleste bransjer.
- Starte eller avslutte bedriftRåd, veiledning, støtteordninger og regelverk som gjelder for bedrifter som er i oppstartsfasen eller som skal avsluttes.
- Tilsyn og kontroll med næringsvirksomhetDet offentlige gjennomfører tilsyn og kontroll med bedrifters etterlevelse av lover og regler.
- Tjenester og krav til arbeidsgiverInformasjon, veiledning og hjelpemidler for å imøtekomme offentlige krav til arbeidsgivere.
- Tjenester og krav til enkeltbransjerInformasjon, veiledning og hjelpemidler for å imøtekomme spesifikke krav innenfor enkeltbransjer.
- Utenlandsk bedriftEn standard er en felles definisjon og beskrivelse på hvordan noe skal lages eller gjøres. Standarder gir detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, lover og forskrifter og finnes for de fleste bransjer.
- Næringsutvikling
- NæringsarealOffentlig eid areal som kan tilbys lokalt næringsliv.
- NæringsklyngerNæringsparker og andre samlinger av bedrifter som kan ha nytte av å være lokalisert eller gruppert sammen.
- Støtte til bedrifterTilbud til lokale bedrifter som omfatter råd og veiledning, hjelp til etablering, tilbud om utstyr og økonomiske støtteordninger.
- Tilskuddsordninger for næring
- AvløsertilskuddAvløserordningene er en del av velferdsordningene i landbruket. Husdyrbrukere skal få avløsing ved ferier, sykdom o.l.
- JordbrukstilskuddFellesbetegnelse for tilskudd til spesielle formål innenfor jordbruk.
- ProduksjonstilskuddFellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger i landbruket.
- SkogbrukstilskuddTilskuddsordninger for skogbrukere.
- Støtte til bedrifterTilbud til lokale bedrifter som omfatter råd og veiledning, hjelp til etablering, tilbud om utstyr og økonomiske støtteordninger.
- Tilskudd til økologisk landbrukFellesbetegnelse for tilskudd til de som driver økologisk landbruk.
- Handel og service
- Natur, klima og miljø
- Avfallshåndtering
- Farlig avfallFarlig avfall leveres til kommunale mottaksordninger.
- KomposteringBiologisk prosess der planterester og annen organisk materiale blir brutt ned. Kommunen lager egen avtale for de som ønsker å kompostere hjemme.
- RenovasjonKommunene sørger for innsamling av husholdningsavfall, mottak for farlig avfall og returordninger for bestemte typer avfall.
- ReturordningerGjenvinningsstasjoner og andre ordninger for mottak eller innsamling av avfall.
- Energi
- Forurensning og stråling
- Forurenset grunnDen som skal bygge eller grave på en eiendom der det kan være forurenset grunn, har plikt til å sjekke omfanget av en eventuell forurensning. Kun fageksperter kan brukes til å foreta undersøkelsen. Der det finnes slik forurensning, skal det lages en egen tiltaksplan for hvordan grunnen skal sikres.
- LuftkvalitetUtslipp til atmosfæren, som har ugunstig påvirkning på miljøet. Fremkalt av menneskelig aktivitet.
- RadonmålingMåling av mengden radongass i inneluft.
- StøyTiltak og tilskudd til tiltak som skal begrense støy fra fly, jernbane, veitrafikk og industri.
- StrålevernFørebygging av skadelege verknader av stråling på menneske og miljø. Dette gjeld stråling frå radioaktivt stoff, røntgenstråling, partikkelstråling, og optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt eller anna stråling med tilsvarande biologisk effekt, og ultralyd.
- UtslippstillatelseLøyve til å sleppe ut stoff, væske eller gass som kan vere forureinande. Eigar pliktar å søke kommunen om løyve til utslepp av avløpsvatn frå bustadhus, hytter, turistbedrifter og liknande.
- VannforurensningSkader på elver, sjøer og havvann pga. utslipp fra industri, kloakk, landbruk m.m.
- Miljøtilskudd
- Naturforvaltning
- AkvakulturOppaling (oppdretting) av fisk eller skaldyr for sal, vanlegvis for å bli brukt som mat.
- AllemannsrettEin av dei viktigaste føresetnadene for utøving av friluftsliv. Allemannsretten gjeld i utmark. Alllemannsretten er ein opphalds- og ferdselsrett, men gjev også rett til å hauste t.d. bær, sopp og blomster.
- BålbrenningUtendørs brenning eller brenning av avfall i småovner. Kommunen fastsetter lokale regler.
- FriområdeEt geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Det gjelder spesielt områder som egner seg for badeliv, sportsfiske, lek og turgåing til fots og på ski.
- FritidsfiskeKommunens bestemmelser om fiskeavgifter og fiskekort.
- Jakt og fangstKommunens bestemmelser om jakt og fangst som jegerprøve og jaktkort.
- Motorferdsel i utmarkMed motorferdsel menes bruk av kjøretøy og båt eller annen flytende eller flyvende motordrevet fartøy. Det inkluderer også landing og start med motordrevne luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark. I praksis vil det si mesteparten av strender, svaberg, vann, myr, hei, skog og fjell. Kommunen regulerer bruk av motorferdsel i utmark.
- PlantedyrkingTilskudd og tilrettelegging for plantekasser, parsellhager o.l.
- Tilskudd til viltformål**
- VassdragKommunens arbeid med forvaltning av vassdrag og informasjon til grunneiere.
- ViltforvaltningArbeidet med å bevare, øke, høste eller avgrense viltbestander. I de fleste tilfeller blir arbeidet utøvd av kommunen eller fylkeskommunen gjennom viltnemnder eller ved delegert vedtak.
- NaturvernTiltak som gjøres for å bevare naturområder, kulturlandskap og naturtyper.
- Vær og klima
- FlomvarselVarsel om flom. Medregnet vannføringsprognoser.
- KlimaVærforhold, værlag, også Co2-kvoter, miljøovervåking, klimaendringer.
- KlimakvoteTillatelse til å slippe ut ett tonn CO2.
- KlimatiltakTiltak som er med på å forebygge klimaendringer.
- SkogbrannvarselVarsel om fare for skogbrann.
- SkredvarselVarsling om vegstrekningar og område som er særleg utsette for ras og skred i form av jord, leire, snø eller stein.
- Værvarsel**
- Avfallshåndtering
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Brann
- Forsvaret
- Varslingstjenester
- BlåskjellvarselBlåskjellvarslet gir informasjon om hvor skjell kan være giftige.
- FlomvarselVarsel om flom. Medregnet vannføringsprognoser.
- Flyalarm**
- LynvarselVarsel om lyn.
- SkogbrannvarselVarsel om fare for skogbrann.
- SkredvarselVarsling om vegstrekningar og område som er særleg utsette for ras og skred i form av jord, leire, snø eller stein.
- Værvarsel**
- Avgift
- ArbeidsgiveravgiftArbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgiver betaler.
- DokumentavgiftDokumentavgift er en særavgift som skal betales ved tinglysing av et dokument som overfører fast eiendom. Avgiften er på 2,5 % av markedsverdien på eiendommen på tinglysingstidspunktet. I enkelte tilfeller slipper du å betale dokumentavgift, f.eks. ved overføring av fast eiendom mellom ektefeller.
- Kommunale avgifter og gebyrAvgifter er indirekte skatter på omsetning av varer og tjenester. Gebyr er en betaling for offentlig eller privat utført tjeneste, slik som renovasjonsgebyr og feiegebyr.
- MerverdiavgiftAvgift som skal betalast på omsetning av varer og tenester i alle ledd.
- TollSkatt på vareflaumen over ei grense. Ein skil mellom innførselstoll (skatt på importerte varer) og utførselstoll (skatt på eksporterte varer) og transittoll (skatt på gjennomførsel av utanlandske varer).
- Skatt
- Betaling av skattAlle som mottar lønn, pensjon eller uføretrygd må betale skatt til stat og kommune.
- EiendomsskattEn kommunal skatt basert på verdien av en eiendom.
- SkatteattestEn skatteattest er dokumentasjon på innbetalt merverdiavgift og skatt. Leverandører til stat eller kommune trenger å vise skatteattest.
- SkattekortSkattekortet er et elektronisk dokument som viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke før lønnen blir utbetalt til deg.
- Skattemelding for formue- og inntektsskattMelding om formue og inntekt som skal leveres som ledd i egenfastsetting av skatt.
- Skole og utdanning
- Grunnskole
- Brukermedvirkning i skolenBrukermedvirkning omfatter hjem-skolesamarbeid og elevmedvirkning. Alle elever har rett til å medvirke og påvirke egen skolehverdag. Alle foreldre har rett til å medvirke gjennom råd og utvalg.
- Ferie og fridagerOversikt over fylkeskommunen sin planlagga fridagar og feriar for skulane.
- GrunnskoleDen obligatoriske grunnskoleopplæringen i Norge er ti-årig, og barna starter på skolen det året de fyller er seks. Grunnskuleopplæringen er gratis. Det gjelder også alt undervisningsmateriell.
- HjemmeundervisningForeldre underviser selv egne barn. Kommunen fører tilsyn med hjemmeundervisningen.
- Karakterer og evalueringKarakterer gis i orden og oppførsel, muntlig og skriftlig eksamen og som standpunktkarakter. Det er mulig å klage på alle karakterer. Evaluering omfatter underveisvurdering, sluttvurdering og andre evalueringer av eleven.
- Mobbing i skolenElever eller foresatte som ønsker å varsle om mobbing, plaging, trakassering eller diskriminering kan melde direkte til skolens rektor.
- Pedagogisk-psykologisk tjenesteAlle kommunar og fylkeskommunar skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Born/elevar under 15 år kan visast til tenesta av føresette eller i samråd med barnehage/skule. Unge over 15 år kan sjølv ta initiativ til kontakt med tenesta, eventuelt i samarbeid med skulen. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det vert utarbeidd ei sakkunnig vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak.
- Permisjon og fritakPermisjon er å gi eleven fri for en periode etter søknad fra foresatte eller elever over 18 år. Fritak fra undervisning eller vurdering i enkelte fag kan gis etter søknad fra foresatte eller elever over 18 år.
- PrivatskoleFriskular er skular i privat eige. Dei er regulerte av friskulelova.
- Særskilt språkopplæringForsterket opplæring i norsk inntil eleven har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
- SkolefritidsordningEit tilbod før og etter skuletid til barn frå 1. til 4. klasse. Barn med spesielle behov kan få dette tilbodet frå 1. til 7. klasse.
- SkolehelsetjenesteTilbod om helsetenester til alle skuleelevar under 20 år. Gjev råd og rettleiing, gjennomfører helseundersøkingar og vaksinasjonar og kan, ved behov, vise vidare til anna helsepersonell som fastlege, tannlege eller til spesialist. Har også som oppgåve å fremje godt lærings- og arbeidsmiljø for elevane. Kommunen er ansvarleg for tenesta.
- SkolemiljøSkolen har ansvar for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Ansvaret omfatter det fysiske miljøet, som bygning, uteareal og luftkvalitet. Det gjelder også det psykososiale miljøet og problemer som mobbing, trakassering eller diskriminering.
- SkoleskyssTransport til og fra skolen. Retten gjelder for elever som bor over en viss avstand fra skolen og elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Retten til skyss gjeld ikke til/fra skolefritidsordningen (SFO).
- SkoletilhørighetBarn i skolealder blir delt inn i skolekretser. Elever har rett til å gå på den skolen de hører til. Kommunen kan beslutte bytte av skole etter søknad fra foresatte.
- Spesialundervisning**
- Tilpasset opplæringTilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. Tilpasset opplæring er et virkemiddel for at alle skal oppleve økt læringsutbytte. Det er ingen individuell rett, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.
- Høyere utdanning
- BibliotektjenesterBibliotektjenester omfatter lån av medier, lesing og studier, men er også en møteplass og sosial arena og lokale for kulturarrangementer. Biblioteket skal være gratis for alle. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.
- Etterutdanning og videreutdanning**
- FagskoleutdanningKorte yrkesrettede utdanningar som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimuim to studieår.
- Fjernundervisning**
- Høgskole og universitetHøgare utdanning omfattar universitets- og høgskuleutdanning. Den byggjer normalt på eksamen frå treårig vidaregåande opplæring.
- Samordna opptakSamordna opptak koordinerer opptak til høgskular og universitet i Noreg. Samordning av opptaket inneber at kvar søkjar berre får eitt tilbod om studieplass, og eventuelt tilbod om ventelisteplass.
- Skolehverdag
- Skolemiljø
- Studiefinansiering
- Videregående skole
- Brukermedvirkning i skolenBrukermedvirkning omfatter hjem-skolesamarbeid og elevmedvirkning. Alle elever har rett til å medvirke og påvirke egen skolehverdag. Alle foreldre har rett til å medvirke gjennom råd og utvalg.
- EksamenEksamen kan være sentralt gitt fra Utdanningsdirektoratet eller lokalt gitt, og kan være skriftlig, muntlig eller praktisk. Fravær fra eksamen krever dokumentert gyldig fravær. Alle kan klage på sin eksamenskarakter.
- Fag- og yrkesopplæring
- Ferie og fridagerOversikt over fylkeskommunen sin planlagga fridagar og feriar for skulane.
- FraværVideregående skoler har regler for hvor mye fravær en elev kan ha uten å miste grunnlaget for karakter. Fraværsreglene er nasjonale, men hver skole kan selv vurdere enkelttilfeller slik at ikke all fravær telles som fravær. I tillegg finnes det gyldige grunner til fravær som visse rettigheter i opplæringsloven, helse, politisk arbeid, religionsutøvelse eller annet. Gyldige grunner til fravær må dokumenteres.
- Karakterer og evalueringKarakterer gis i orden og oppførsel, muntlig og skriftlig eksamen og som standpunktkarakter. Det er mulig å klage på alle karakterer. Evaluering omfatter underveisvurdering, sluttvurdering og andre evalueringer av eleven.
- Mobbing i skolenElever eller foresatte som ønsker å varsle om mobbing, plaging, trakassering eller diskriminering kan melde direkte til skolens rektor.
- Pedagogisk-psykologisk tjenesteAlle kommunar og fylkeskommunar skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Born/elevar under 15 år kan visast til tenesta av føresette eller i samråd med barnehage/skule. Unge over 15 år kan sjølv ta initiativ til kontakt med tenesta, eventuelt i samarbeid med skulen. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det vert utarbeidd ei sakkunnig vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak.
- Permisjon og fritakPermisjon er å gi eleven fri for en periode etter søknad fra foresatte eller elever over 18 år. Fritak fra undervisning eller vurdering i enkelte fag kan gis etter søknad fra foresatte eller elever over 18 år.
- SkolemiljøSkolen har ansvar for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Ansvaret omfatter det fysiske miljøet, som bygning, uteareal og luftkvalitet. Det gjelder også det psykososiale miljøet og problemer som mobbing, trakassering eller diskriminering.
- SkoleskyssTransport til og fra skolen. Retten gjelder for elever som bor over en viss avstand fra skolen og elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Retten til skyss gjeld ikke til/fra skolefritidsordningen (SFO).
- Søke skoleUngdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års videregående opplæring. Søknad til videregående skole gjøres sentralt og det er lik frist over hele landet.
- Utdannings- og yrkesveiledningAlle videregående skoler tilbyr rådgivning til utdanninger og yrker.
- Videregående opplæringVideregående skole omfatter kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. Opplæringen er frivillig, men all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid.
- Voksenopplæring
- Etterutdanning og videreutdanning**
- Fjernundervisning**
- Grunnskole for voksneVoksne som ikke har fått grunnskoleopplæring har rett til grunnskoleopplæring. Opplæringen er gratis og tilpasset den enkeltes behov.
- Introduksjonsprogram for innvandrereIntroduksjonsprogrammet gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap og skal gjøre det enklere for innvandrere å ta del i arbeidslivet og å gjøre dem mer økonomisk selvstendige.
- NorskopplæringOpplæring i nynorsk og bokmål.
- Pedagogisk-psykologisk tjenesteAlle kommunar og fylkeskommunar skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Born/elevar under 15 år kan visast til tenesta av føresette eller i samråd med barnehage/skule. Unge over 15 år kan sjølv ta initiativ til kontakt med tenesta, eventuelt i samarbeid med skulen. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det vert utarbeidd ei sakkunnig vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak.
- Spesialundervisning**
- Videregående skole for voksneVoksne som ikke har fått grunnskoleopplæring har rett til grunnskoleopplæring. Opplæringen er gratis og tilpasset den enkeltes behov.
- Grunnskole
- Sosiale tjenester
- Botilbud
- AkuttovernattingAkuttovernatting for bostedsløse tilreisende.
- BofellesskapKommunalt botilbud til psykisk utviklingshemmede, eldre, personer med funksjonsnedsettelser eller enslige mindreårige asylsøkere.
- Kommunal boligBolig eid av kommunen som brukes til å leie ut bolig til de med økonomiske problemer.
- Midlertidig botilbudBolig eid av kommunen og brukt til å skaffe bolig i en nødsituasjon.
- OmsorgsboligEn omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset bevegelseshemmede og tilrettelagt slik at beboeren skal kunne motta heldøgns omsorg etter behov. Boligen er beboerens eget hjem. Beboeren betaler husleie og mottar hjemmetjenester på samme vilkår som for andre hjemmeboende.
- Tilrettelagte botilbudKommunal bolig for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer.
- Trygde- og serviceboligBustad for trygda som sjølv ikkje kan ivareta sine interesser på bustadsmarknaden. Medrekna bustader med særskild tilpasning og med hjelpeverntiltak for dei som treng det pga. alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Tildelinga er ikkje lovheimla. Kommunen behandlar søknaden etter ei totalvurdering av situasjonen til søkjaren.
- Kvalifisering til arbeid
- Introduksjonsprogram for innvandrereIntroduksjonsprogrammet gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap og skal gjøre det enklere for innvandrere å ta del i arbeidslivet og å gjøre dem mer økonomisk selvstendige.
- KvalifiseringsprogramKvalifiseringsprogrammet er et tilbud fra Nav for personer som trenger tett og koordinert oppfølging over tid for å komme ut i arbeid.
- LærlingEn lærling utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. Bedrifter som ønsker lærlinger kan søke om å bli godkjent lærebedrift og tilby læreplasser.
- Økonomiske ytelser og rådgiving
- ArbeidsavklaringspengerØkonomisk støtte som skal sikre inntekt til livsopphold til personer som har fått inntektsevnen langvarig nedsett pga. sykdom, skade eller lyte.
- BoligfinansieringLån og støtte fra kommunen og Husbanken, for eksempel søknad om boliglån, kommunalt lån, startlån.
- BostøtteBostøtte er en hjelp for personer som har lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen. Det er kommunen som behandler søknaden.
- DagpengerEi yting til arbeidslause eller permitterte.Ytinga er ei delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. Medrekna skjema om stadfesting av sluttårsak, søknad om godkjenning av utdanning med rett til dagpengar m.m.
- Økonomisk rådgivingPersonar med betalings- eller gjeldsproblem kan få hjelp til å setje opp eit realistisk budsjett, forhandle med kreditorar og inngå ei gjeldsordningsavtale.
- OmsorgsstønadKommunen kan gi omsorgsstønad til personer som pleier og har omsorg for familie og nærstående. Hensikten med ordningen er å støtte opp under den familiebaserte omsorgen, og gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.
- RehabiliteringspengerYting til livsopphald ved sjukdom, skade eller lyte som fører til at ein ikkje kan utføre arbeid.
- ReiseutgifterDekking av reiseutgifter til persontransport ved behandling og rehabiliteringsopphald. Medrekna utgifter til følgje.
- SosialhjelpØkonomisk støtte som skal sikre hjelp til livsopphold. Med dette menes penger til det som regnes som nødvendig for å leve, slik som mat, klær, bolig, men også fritid, telefoni, tv, internett, transport og helseutgifter.
- Stønad ved arbeidsmarkedstiltakØkonomisk yting ved deltaking i arbeidsmarknadstiltak. Basisyting og barnetillegg skal dekkje utgifter til livsopphald og vert gitt for dei dagane ein deltek i tiltaket.
- SvangerskapspengerØkonomisk ytelse til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette å arbeide under svangerskapet, fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
- SykepengerGir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.
- VentelønnVentelønn kan innvilgast til tilsette som blir uforskyldt oppsagte i statlege verksemder.
- Ytelser til foreldre og foresatteØkonomiske ytelser i forbindelse med det å ha barn.
- Botilbud
- Trafikk og transport
- Båt, havn og kyst
- BåtplassUtleie av båtplasser og drift av småbåthavner.
- HavnKommunale havner kan omfatte fergeterminaler, kaianlegg, utleie, fortøynings- og slepetjenester m.m.
- KystforvaltningAdministrasjon av lover og reglelverk som gjeld for kysten vår. Til dette høyrer trygg ferdsel på sjøen, fyr, merkjer og losteneste.
- SjøfartSkips- og sjøfart. Gjelder norskregistrerte skip og utenlandske skip som kommer til norske havner.
- SjøsikkerhetTryggleik til sjøs, både for liv, helse, fartøy og miljø.
- Førerkort og sertifikat
- BåtførerbevisEr du født 01.01.1980 eller senere, og skal føre båt med mer enn 25 hk eller over 8 meter lengde trenger du båtførerbevis
- BeltekjøretøyKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av firehjuling og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- FirehjulingKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av firehjuling og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- FlysertifikatTillatelse til å føre fly og helikopter.
- FørerkortLøyve til å føre motorkjøretøy. Til dette hører føreropplæring og førerprøve til alle førerkortklasser.
- FritidsskippersertifikatFor å kunne føre fritidsbåt mellom 15 og 24 meter må du ha et fritidsskippersertifikat.
- Internasjonalt båtsertifikat (ICC)Skal du føre fritidsbåter i utlandet kan det hende du må ha internasjonal båtførersertifikat. International Cerfiticate of Competency (ICC), er en internasjonal standard for fritidsbåtsertifikat.
- Kjøreseddel**
- SnøskuterKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av snøskuter og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- TruckførerbevisDokumentasjon på at man har hatt oppæring i truckføring. Kan gjelde for ulike truck-klasser.
- VannskuterKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av vassskuter og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- Kjøretøy
- BeltekjøretøyKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av firehjuling og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- ElbilUtbygging av ladestasjoner, miljørabatter på bomstasjoner og parkering, tilskudd til ladestasjoner i borettslag og annet.
- FirehjulingKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av firehjuling og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- Heftelser i motorvognTinglyst pant eller andre hefter på bil, motorsykkel, tilhenger eller andre kjøretøy
- KjøretøykontrollTil dette hører periodisk og annen kontroll av kjøretøy.
- PiggdekkKommunen kan fastsette gebyr for bruk av piggdekk ettersom piggdekk skaper miljøfarlig veistøv.
- Registrering av kjøretøyFørstegangsregistrering av kjøretøy i Norge og omregistrering av kjøretøy, skjema, salgsmelding m.m.
- SnøskuterKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av snøskuter og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- VannskuterKommunen vedtar i forskrift tillatelser og forbud om kjøring av vassskuter og andre motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy utenfor fastsatte løyper.
- VrakpantVrakpant er en panteordning for bil, og er et tiltak for at flere skal gjenvinne ødelagte/gamle biler istedenfor at de skal stå å skade miljøet.
- Luftfart
- Mobilitetstilbud
- Drivstoff og ladestasjoner**
- Lokasjonstjenester**
- Miljøvennlig transport**
- Parkering og hvileplasserParkeringstillatelser, parkeringsgebyr, regelverk for gateparkering, parkering for forflytningshemmede, klage på parkeringsbot, betaling av parkeringsbot.
- ReisebillettOrdninger for billettkjøp og priser til kollektivtrafikk og andre transportmidler.
- ReisegarantiReisegaranti gir rettigheter hvis buss, tog eller ferge ikke går. Det kan være refusjon, andre transportmidler eller dekning av drosjeutgifter.
- RuteinformasjonInformasjon om rutetider m.m. for kollektivtrafikk.
- RuteplanleggerAutomatisert informasjon på Internett der en kan få hjelp til valg av transportmiddel og informasjon om reisetider mellom ulike reisemål.
- SkoleskyssTransport til og fra skolen. Retten gjelder for elever som bor over en viss avstand fra skolen og elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Retten til skyss gjeld ikke til/fra skolefritidsordningen (SFO).
- Takster og kjøpsinformasjon**
- Tilrettelagt transportEn tjeneste rettet mot funksjonshemmede som er avhengig av dør-til-dør-transport. Skal gi anledning til å ta del i aktiviteter i nærmiljøet. TT-ordninga skal bare benyttes til lokale fritidsreiser, og ikke til syketransport, legebesøk, reise til fysioterapi eller andre reiser som blir dekket av folketrygden.
- Trafikkinformasjon
- BominformasjonBompengefinansiering er en finansieringsmodell for veiprosjekter der en veistrekning bygges, eller utbedres, ved at brukerne av veien betaler en avgift hver gang de passerer et betalingspunkt.
- Sanntids trafikkinformasjonInformasjon om veg og trafikkforhold.
- Trafikksignaler og reguleringer**
- TrafikksikkerhetSikkerhet for de som ferdest i trafikken.
- Veg- og føreforhold**
- VegarbeidInformasjon om kortvarig eller langvarig veiarbeid.
- Veg og vegregulering
- AksellastrestriksjonerInnskrenking av hvor tunge kjøretøy som kan kjøre på en veg. Akseltrykket må vere under en viss grense.
- BrøytingSnørydding og vintervedlikehold.
- Feiing og strøingFeiing og rydding av sand og grus, vårrengjøring av veier, strøing av sand og grus om vinteren.
- GangvegKommunen utvikler og vedlikeholder gangveier og sykkelstier.
- GatelysHenvendelser til kommunen om feil på gatelys.
- GravemeldingKommunen gir tillatelse til å grave i kommunale veier, parkområder og friområder.
- Miljøvennlig transport**
- Parkering og hvileplasserParkeringstillatelser, parkeringsgebyr, regelverk for gateparkering, parkering for forflytningshemmede, klage på parkeringsbot, betaling av parkeringsbot.
- Privat veiEn avkjørsel er området mellom en offentlig vei og privat eiendom. Kommunen gir tillatelse til bygge eller flytte en avkjørsel fra kommunal vei.
- SykkelKommunen kan tilby sykler til utleie eller utlån. Kommunen planlegger, utvikler og drifter sykkelstier.
- Trafikksignaler og reguleringer**
- VegbyggingTillatelser til bygging av private veier som landbruksveier og utvikling av det kommunale veinettet.
- Vegnett**
- VegvedlikeholdVedlikehold av kommunale veier, trafikksikkerhet langs vei, asfaltering og grusing, holdeplasser og leskur.
- Yrkestransport
- GodstransportAlle som skal drive godstransport med motorvogn over 3500 kg, må ha løyve. Fylkeskommunene har det administrative ansvaret for løyveordningene. Privatpersoner eller t.d. et idrettslag kan i enkelttilfeller gjennomføre transportoppdrag uten løyve.
- Parkering og hvileplasserParkeringstillatelser, parkeringsgebyr, regelverk for gateparkering, parkering for forflytningshemmede, klage på parkeringsbot, betaling av parkeringsbot.
- PersontransportAnsvaret for lokal kollektivtransport er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Staten har det overordnede ansvaret for den samlede transportpolitikken, og skal utvikle og fastsette rammevilkårene for kollektivtransporten.
- Båt, havn og kyst
- Arbeid